Levende kvinne av jorden

Om det er noe denne "pandemien" har ført til for min egen del, så er det en reise innover - såvel som utover: to sider av samme mynt?

Jeg har vært på slike reiser før. På mange måter er vel hele livet en slik reise? Med bølgedaler og -topper. Med spørsmål, med svar - som kanskje bringer med seg nye spørsmål. Med åpenbaringer av det som oppleves som nærmere min indre sannhet. Med ubehagelige utfordringer som rokker ved det jeg tidligere har opplevd som sannheter, som jeg så må la vike for tilegnet erfaring og visdom.

Alt dette er subjektivt? Men med objektive fasetter? Det er ikke like viktig med slike merkelapper og definisjoner, synes jeg, som det å erkjenne hva som oppleves som ekte - riktig - sant - jordlig - for en selv. For meg selv.

Overgangen fra det å kjenne til "vanlig medisin" til det å oppdage at det finnes (for meg) mer ekte former for medisin og tilnærminger til helse - den var utfordrende, men så fantastisk givende i det den ga meg av suverenitets-opplevelse og eierskap til egen helse: med et mylder av helsefremmende verktøy jeg aldri hadde møtt før. Bare det at vi kan bestemme oss for å ta større ansvar for hvilke tanker vi tillater oss å tenke, som så påvirker hvilke følelser vi tillater oss selv å føle på, som igjen påvirker hvordan vi samhandler med naturen og jorden (som vi jo alle er del av) - og hvordan vår opplevelse av helse er... Dette var nytt for meg da, for det som nå er en god del år siden, i egne helseutfordringer. Men det burde da være en del av det vi lærer, bare ved å leve og erfare? På hvilke måter blir slike erfaringsmessige sannheter undergravd i livene våre? Jeg kan peke på mange for min egen del, men det er ikke nødvendigvis slik at mine tanke er de samme som dine - og jeg inviterer da heller til ettertanke hos deg enn å legge føringer med mine egne.

Siden mars har jeg møtt på det som for meg er viktige stemmer og kilder til en slags oppvåkning: videre erkjennelse av innvirkninger som er med på å forme min virkelighetsforståelse.

Zach Bush MD har lært meg masse (mer) om hvordan virus, bakterier, parasitter, sopp - alle mikroorganismer vi lever i symbiose med - er høyst nødvendige for å opprettholde liv. I tillegg har han lært meg masse om koplingen mellom giftstoffer vi tillater i matproduksjon; mekaniske virkemidler i bearbeidelse av matjord; andre kjemikalier vi tillater i kroppene og omgivelsene våre - og utviklingen av kroniske (og akutte) lidelser.

Dette selvsagt for meg nå: men det gjorde det ikke i like stor grad før.

Når jeg også leser bøker som henviser til tidligere hendelser og levende mennesker som nå er døde, som har bidratt til å forme blant annet dagens medisin og den gjengse oppfatning av sykdoms-"bekjempelse", så blir det også tydelig at vi har latt oss villede av strømninger som kun har vært basert på teorier: uten at disse har blitt etterprøvd. Tvert i mot er det andre historiske hendelser og mennesker som har blitt undergravd og/eller oversett, som kunne gjort underverker for våre liv her på jorden dersom det var nettopp disse som ble trukket frem i lyset.

  • Béchamp or Pasteur? A lost chapter in the history of biology (Ethel D. Hume med forord av R. Pearson)
  • What really makes you ill? Why everything you thought you knew about disease is wrong (Dawn Lester og David Parker)
  • The invisible rainbow: A history of electricity and life (Arthur Firstenberg)

Selv er jeg ikke redd for mikroorganismer, så lenge jeg opplever at kropp og topp fungerer godt - i symbiose med alle disse mikroorganismene jeg forsøker å bevisst samhandle med i det daglige. At man kan finne drøssevis av "trygge" såvel som "skadelige" virus og bakterier hos friske levende mennesker, er for meg et tegn på at det ikke er disse virusene og bakteriene som er problemet: men miljøet de lever i - kroppene våre.

Dermed ønsker jeg heller ikke å benytte meg av det jeg opplever som inngripende tiltak, i medisinens navn, for å erklære krig mot samarbeidspartnerne mine: jeg ønsker mye heller å skape et godt miljø for dem, og for mine egne menneske-celler, ved å ta bevisste valg av det jeg putter i og på kroppen min.

Jeg kjenner på et stadig større ønske om å ta fullt ansvar for egen helse og eget liv. Jeg kjenner også på et stadig større ønske om at vi alle tar større ansvar for egen helse og eget liv: med et felles mål om å hjelpe hverandre gjennom medmenneskelighet, kjærlighet, samhold og økologiske virkemidler i (lokale) fellesskap. Jeg kjenner et økende behov fra å fjerne meg fra systemer - autoriteter - innskrenkelser av friheten vi blir født med som levende mennesker av jorden, med grunnleggende naturrett på vår side. Slik sett beundrer jeg Ingunn Sigurdsdatter, som har blitt stemplet som både rebell og egoistisk etter å ha kuttet sine bånd til overformynderiet vi ikke får noe valg om å underlegges. Men kanskje finnes det andre måter å oppnå den samme friheten? Kanskje er alt som skjer i verden en del av universelle endringer som vil manifesteres på jorda vår, og bidra til nettopp større frihet for oss alle?

Acephali tar grep som for meg virker veldig spennende og forlokkende: og formidler flere verdier og virkelighetsoppfatninger som jeg kan gjenkjenne i meg selv, og resonnere med i mitt elektromagnetiske felt - for ja, jeg erkjenner i stadig større grad, at vi som levende mennesker ikke består av fysiske enheter satt sammen etter en viss oppskrift: men at vi er strålende deler av en felles bevissthet som har alt å vinne på å være i større nærhet og samhandling med jorda vår - og vår kjære moder jords magnetiske felt.

For er vi ikke i virkeligheten levende kvinner og menn av jorda, mer enn vi er "juridiske personer" som samhandler i et system av autoritære instanser - basert på et tildelt personnummer, som strengt talt er et verdipapir? Burde vi ikke egentlig få fullverdig rett til å skjøtte en del av landjorda på en økologisk måte, for å skape husly, mat og trygghet for oss selv, uten en bakenforliggende trussel om at bruksretten kan bli fratatt oss dersom autoritære makter ser det som nødvendig av statlige hensyn? Burde vi ikke få velge selv hvilke goder vi ønsker å være med å skape i fellesskap, gjennom å bidra med verdiene vi selv bruker energi på å skape, heller enn å bli tvunget av systemet til å gi fra oss verdier i henhold til systemets vedtatte føringer?

Jeg vet ikke hva fasiten er. Jeg vet ikke akkurat hvordan en helt fri tilværelse for alle levende mennesker på jorda ville artet seg. Ja, kanskje ville det først blitt kaos - uten systemene vi er så vant til å bli programmerte til å innbefatte oss med hele livet. Men er det ikke ganske kaotisk slik det er nå? Henger det på greip at en håndfull mennesker sitter på større andeler av verdier enn hele kontinenter og befolkninger? At ressursene våre, som kunne vært nok til alle dersom de ikke ble beslaglagt av noen få, skal regjeres over av et system - heller enn at medmenneskelighet og kjærlighet fører til en naturlig håndsutstrekning og omfordeling til dem som trenger det mest?

Jeg føler ikke at fasiten er å leve under lover og regler vi ikke selv har vært med å velge. Etter kaos følger kanskje en virkelig fri tilværelse for alle levende mennesker på jorda: hvor naturretten er nok som rettesnor, og teknologier kan utnyttes til å utelukkende skape merverdi for oss alle?

Er vi inne i dette kaoset nå? Det kaoset som må til for å endre på hele jordas - og jordas beboeres - måte å leve på? Må det ikke tilsynelatende kaotiske tilstander til for å greie å få til endringer i den type tilværelse som har vært regjerende (påtvungne uten annet enn stilltiende samtykke) i så lang tid?

En av de siste kildene jeg har ramlet over, som tar for seg mye spennende, er Solari Report. Catherine Austin Fitts, som tidligere jobbet i administrasjonen til myndighetene i USA, deler av sin kunnskap om økonomi - og muligheten til å leve frie og inspirerte liv. Hun snakker blant annet om egen erkjennelse av de mulighetene som allerede finnes: dersom økonomien var utformet annerledes enn nå, kunne vi alle leve i stor overflod! Så hva stopper oss? Jo, systemene vi lever under i dag.

Det har vært en tøff tid for mange, dette, og er det fortsatt. For meg har det vært en stor trøst, hjelp og inspirasjon å være med i Facebook-gruppene Stop Lockdown: Full gjenåpning av Norge - NÅ og Corona Hoax - Nok er Nok. Dette fordi jeg ser at jeg vet at jeg ikke er alene i oppfatningen jeg selv har, som er såpass på kollisjonskurs med det som alle våre Main Stream Medier proklamerer. I en tid hvor moderne bokbrenning utføres på sosiale medier i form av sensur av meningsytringer er det godt å få bekreftelse på at vi stadig er mange som ikke godtar informasjonen som serveres oss uten å stille spørsmål: når informasjonen i tillegg serveres uten opplevelse av offentlig faglig debatt og redegjørelse for grunnlaget for frihetsberøvelse (derimot vedtatt hemmelighold av årsakene til inngripen i livene våre).

Oracle Girl har vært, og er, enda en kilde jeg er takknemlig over å ha ramlet over: som gir meg en opplevelse av mening og håp midt oppi det som så fort kan føles fullstendig overkjørende og maktesløs situasjon for meg som individ. Jeg føler en trygghet i å styrke min erkjennelse av å være en fri levende kvinne på denne jorden, som balanserer frykten jeg føler på i møtet med det jeg oppfatter som uforbeholden maktmisbruk.

Jeg velger å fokusere på det som for meg er en bedre fremtid - en positiv fremtid: hvor hver levende kvinne og mann av jorda erkjenner at vi er suverene og frie, med ansvar for eget liv, i fellesskap med andre levende jordbeboere, i henhold til naturretten (Natural Law, Common Law) - hvor statlige systemer og underkastelse av lovverk utformet av de få blir overflødig.

Jeg velger å tro at vi vil komme seirende ut av den nåværende situasjonen, som frie suverene individer: uten frihetsberøvelse når vi velger bort "tilbudet" om medisinering og underleggelse av et teknokrati. Jeg samtykker ikke til Agenda 21 og 30/implementering av smartbyer/implementering av teknologier som ikke har blitt bevist trygge (5G)/overvåkning/injeksjoner i egen kropp. Jeg trekker tilbake mitt samtykke til å benyttes som statlig ressurs i form av min fødselsattest og personnummer: denne bruksretten erklærer jeg som min egen. Hvorvidt jeg ønsker å samhandle med systemet, og inngå kontrakter med systemet, er - som levende menneske - opp til meg og ingen andre: selv om systemet ikke anerkjenner denne retten (enda?).

Disse skriveriene er del av min egen prosess, som jeg velger å dele her ut av kjærlighet: da det muligens kan resonnere med andres kropp og topp. I skrivende stund anser jeg dette som utkast: råmateriale som representerer min tilstand av erkjennelse - som er i stadig endring i disse tider. Det vil nok både bli endret, oppdatert og kanskje til og med fjernet av meg - i takt med mine egne indre sannheter og behov.