Mitt bakteppe

Hva er min bakgrunn - mitt bakteppe - min historie?

Hvilket forhold har jeg til meg selv - her og nå?

Greier jeg å gjenkjenne mine egne mønstre?

Har jeg en oppfatning av verden, og den naturen jeg er en del av, som er ekte? Er den preget av det jeg bærer med meg - fra tidligere opplevelser som har satt sine spor?

Finnes det adferder hos meg som innebærer å unngå - rømme fra - sider ved meg selv, gjennom avhengigheter og reaksjoner?

Er jeg meg selv, fullt og helt, i møte med meg, og i møte med andre? Hvorfor ikke?

Viser jeg meg selv den samme kjærlighet, omsorg og aksept som jeg viser til andre?

Lydfil: "mitt bakteppe" (19 min)

 

(Vil du ha filen? Se lenger ned på siden)

 

Transkript

av lydfila mitt bakteppe

Hva er historien min? Hva er det bakteppet – min bakgrunn – som jeg tegner meg opp mot?

Hva er det som har formet meg til den jeg er?

Hvis jeg nå legger én hånd på brystet, på hjertet mitt, og én hånd på magen min, og bare kjenner innover i kroppen min –

Hvilket forhold har jeg til meg? Og hvor stor del av det forholdet som jeg har til meg er basert på det bakteppet, den bakgrunnen, den historien som jeg tegner opp for meg selv?

Hvis jeg går tilbake i tid, hvis jeg ser på erfaringer jeg har hatt; hvis jeg plukker de litt fra hverandre, hvis jeg ser litt på de byggesteinene, på de enkelthendelsene; hvor mye av det er egentlig ekte? Hvor mye av det er faktisk meg?

Hvor mye av det er kanskje egentlig oppfatninger? Kanskje er det noe av det som er unødvendig støy

Kanskje hadde jeg en dårlig dag da noe skjedde, som da ble større enn det det egentlig var – for meg – da det ble vevd inn i det bakteppet mitt – da det ble del av den historien som jeg forteller meg selv at jeg er på bakgrunnen av

Så hva er forholdet til meg selv, hvis jeg prøver å strippe vekk alt som ikke er ekte – alt som ikke er meg – er jeg i det hele tatt de historiene jeg forteller meg selv – er historikken min, er det meg?

Det har vært med å forme meg. Det har påvirket meg, de valg og handlinger som jeg har tatt. Men de er ikke meg.

Hva er min oppfatning av meg selv? Hvor mye er det min oppfatning av verden påvirker det jeg tror at jeg er, og hvor mye av min oppfatning av verden påvirkes av det jeg tror jeg er? Hvor mye av min oppfatning av verden påvirkes av det jeg har med meg av minner, historier, opplevelser – på godt og vondt – det jeg kanskje ikke vil huske – og alle de tingene som jeg jo egentlig gjerne skulle husket, men som ikke har satt seg; kanskje fordi de ikke var så negative, så de ikke klarte å sette like store spor, som det de negative og belastende opplevelsene, som har satt traumer når jeg ikke har kunnet uttrykke meg fritt; når jeg ikke har kunnet, eller fått tillatelse, til å uttrykke meg, til å uttrykke den jeg er, til å være alt det jeg er: mine bevegelser, mine ord, min stemme, mine tårer, min pust, min bevegelse, min sang, min trall, mine skrik

I den historien som jeg forteller meg selv, i den bakgrunnen som jeg vever, i hvor stor del av det lever jeg ut fra kroppen min? I hvor stor del av det gir jeg meg tillatelse til å bare være – her og nå?

Hvis jeg er bekymret, kan jeg tillate at de bekymrede tankene bare kan være der litt mens jeg henter hvile, energi, i det dypet som er meg – innover i kroppen min – mens jeg jorder meg med føttene mot jorda: enten bokstavelig talt, eller der jeg er; kjenne underlaget, forbindelsen til moder jord, til all den krafta som strømmer gjennom meg og som jeg kan slippe til mer av hvis jeg bare tillater det

Hvor mye av det bakteppet mitt er gammalt, som jeg kanskje ikke trenger å ha med meg lenger? Hvor mye av den historien som jeg forteller meg selv har i seg mønstre som jeg har lagt til meg på grunn av alt jeg har opplevd

Hvor mye av det bakteppet mitt består av avhengighetsmønstre: mønstre jeg har for å rømme fra vonde følelser eller triggende situasjoner? Hvor mye prøver jeg å unngå det som er i meg, og det som kan trigge meg fra andre?

Er jeg meg selv fullt og helt, hele tiden, også i møte med andre? Og hvis jeg ikke er det – hvorfor ikke? Hva i den bakgrunnen som jeg maler meg – historien som jeg vever inn i bakteppet mitt – hva her er det som er i veien for at jeg er meg fullt og helt?

Hva er det som hindrer meg i å gi meg selv den kjærligheten og omsorgen som jeg jo har så mye lettere for å gi til andre? Hvorfor kan jeg ikke gi det til meg? Hvorfor er det så vanskelig å akseptere meg når jeg ikke når opp til de idealene som jeg setter for meg selv men ikke setter for andre, og som jeg forteller andre at de ikke må være så strenge overfor seg selv hvis de ikke greier å nå?

Hva består det bakteppet mitt av? Er det huller der, som jeg med vilje ikke har fylt igjen? Eller kanskje er det steder hvor jeg har vevd lag på lag på lag med unødvendige ting som jeg kan sprette opp igjen og fjerne?

Vil jeg være hele meg? Vil jeg kjenne inn i hjertet mitt – kjenne ned i bekkenet, i hoftene, i underlivet mitt, i livmoren min, (penisen min om jeg er mann), i kraftsentrene mine; kjenne etter i intuisjonen, magefølelsen –

Vil jeg det? Vil jeg tillate alt? Alt det som bor her –

Vil jeg gi slipp på alt det jeg ikke trenger å bære på lenger? Tør jeg – våger jeg? Våger jeg å ta i mot det jeg kjenner inn her – det som er gammelt, det som henger igjen, det som har vært så vondt, det som jeg har brukt mye energi på å ikke tillate, ikke kjenne på; som jeg holder nede, som jeg holder lukket, som jeg gjemmer bort, fordi det er vondt hvis det får lov å slippe frem

Men vil jeg kanskje heller bruke min energi på å skape, på å være mer, på å leve i meg – uten å dra på all den bagasjen, alt det jeg ikke trenger? Vil jeg egentlig gi slipp? Tør jeg det? Våger jeg det, å kjenne, å se, å akseptere, å ta i mot alt det jeg har gjemt bort?

Trenger jeg hjelp? Trenger jeg støtte? Noen som kan holde et trygt rom sammen med meg når jeg gjør det?

Trenger jeg å bli vist hvor sterk jeg egentlig er? Eller kanskje jeg oppdager det selv, hvis jeg åpner opp for alt dette – først på egenhånd – og så kan jeg heller søke støtte hvis det blir for mye?

For jeg jo ikke se på hele bakteppet mitt på én gang, eller sprette opp alle de lagene på én gang, eller fylle de hullene på én gang: jeg kan ta litt og litt – mens jeg gir meg selv kjærlighet – mens jeg tar hensyn til meg – mens jeg lytter innover, til denne boligen jeg har mens jeg lever her på jorda

Jeg kan ta i mot hele meg; jeg kan velge å se på meg uten å måtte bruke dette bakteppet i det hele tatt

Kanskje jeg skal rive ned dette bakteppet – kanskje jeg bare skal være meg: her, nå

Hva trenger jeg – akkurat nå? Hva nærer meg – akkurat nå? Hvis jeg tar hensyn til det først, så kan jeg vel være enda mer for andre?

Hvis jeg danser med rytmene mine, hvis jeg flyter med syklusene mine, hvis jeg uttrykker det som stormer på innsiden, hvis jeg trekker meg tilbake og hviler når jeg kjenner at kroppen min trenger det; hvordan vil jeg ha det da? Og hvordan vil andre da oppleve meg i forhold til sånn som jeg kanskje oppleves av dem nå? Og har det noe å si? I hvilken grad har det noe å si?

Er ikke det rauseste, og mest respektfulle jeg kan gjøre overfor andre, å være meg selv fullt og helt i møte med dem? Uten fasader, uten masker, uten å gjemme meg, uten å sensurere meg

Hvilket forhold har jeg til meg selv nå – og hvor mye pakker jeg meg inn i det bakteppet som jeg har vevd meg: med alle de historiene, opplevelsene, oppfatningene som jeg bærer med?

Er det noe – er det noe ved mitt forhold til meg selv som jeg vil endre? Som jeg kan endre?

Tar jeg den plassen som jeg fortjener? Lytter jeg etter mine egne behov? Vil jeg slutte å rømme? Vil jeg kanskje ta i mot hele meg? Er jeg glad i meg? Viser jeg meg selv nok av den kjærligheten som bor i meg – som moder jord holder meg med – hvis jeg stoler på, og gir slipp, og hengir meg?

Hva trenger jeg nå?

Donér og last ned

Fyll ut skjema, oppgi ønsket donasjon. Link til filen får du når skjema er sendt inn. Du finner info for å donere på denne siden (inkludert Nimiq og bankkort)

Hva kjenner du når du lytter innover ∼ når du åpner for disse observasjonene?

*har du en notatbok du kan bruke for å få tanker, spørsmål og innsikter ned på papiret?

*har du mulighet til å prioritere deg mer: å skape mer tid og rom for bare deg og det du trenger?

*er det noe du kjenner at står i veien for at du kan ta i mot hele deg?

Tenne stearinlys; dempet, rolig musikk; myke, løse, behagelige klær (droppe BH, om du er kvinne? droppe bokser, om du er mann?); barbeint ute på gresset, eller ullsokker på kaldere dager; sitte inntil en trestamme; høre på bruset fra en elv

Hva gir deg næring? Hva kjenner du en lengsel etter? Hva stopper deg fra å invitere det inn i livet ditt mer?