Det er vel få som i dag argumenterer MOT at et variert kosthold, rikt på rene matvarer som har blitt bearbeidet minst mulig, er en god målestokk å gå etter.
Selv mener jeg også at å velge økologisk i så stor grad som mulig er veien å gå:
for å redusere og unngå (i så stor grad som mulig) inntak av tilsetningsstoffer, sprøytemidler og kjemikalier som fungerer som toksiner (gift) for kroppen.
Ville du ikke spist det, ikke putt det PÅ kroppen heller: huden vår trekker til seg det vi påfører den.
Selv bruker jeg økologisk kaldpresset (virgin) kokosolje som fuktighetskrem, balsam (bare bittelitt - skal ikke mye til før håret ser fett ut) og næringstilskudd i kaffe/mat.
Når matprodusenter må beskytte seg for kjemikaliene som brukes for å bearbeide matvarer, ja, da vil ikke jeg ha det i kroppen min.
Når det å innta større mengder av kjemikaliene vil føre til alvorlige lidelser for kroppen min, vel, da vil jeg ikke ha det i meg i små mengder heller:
for kroppen vil måtte gjøre sitt beste for å kvitte seg med det, og etterhvert lagre det i vevet når det blir for mye til å kunne skille ut.
Dette er min oppfatning og formening, samme hvilke "nyeste forskning" eller "fakta-dokumentarer" som tar opp diskusjonen - og bestemmer seg for at det er skadelig eller ok i den ene eller andre retningen. For de "faktaene" (formeningene) endrer seg jo hele tida ...
Det er ikke alt produsentene er nødt til å liste opp av tilsetninger og kjemikalier på etiketten til produktene vi kjøper.
Soppmidlene som brukes på ikke-økologiske vindruer må ikke listes opp på etiketten:
så fordi jeg vil unngå å få i meg disse toksinene, som benyttes for å drepe organisk liv, velger jeg økologisk vin og øl.
For å unngå å få i meg modifiserte matvarer hvor enzymer, næringsstoffer og gode bakterier har blitt tilintetgjort - og den ferdige varen kan (etter min oppfatning) sies å være "menneskeskapt" - velger jeg heller råe, upasteuriserte, ikke-homogeniserte produkter der det er mulig.
Kroppene våre utsettes for bakterier og virus hver dag. Det er en naturlig del av å leve. Og den naturlige responsen på det vi utsettes for, er at kroppens avgiftningssystem (/immunforsvar) tar hånd om uønskede bakterier og virus - og samarbeider godt med de som er gode allierte for helsa vår.
Når vi utvikler symptomer er ikke kroppen helt i balanse - eller den er belastet av toksiner eller stress av ulikt slag - så den er ikke i stand til å opprettholde balanse på en umerkelig måte. Eller, belastningen(e) er av en slik art at det må kraftigere artilleri til: som f.eks. ved matforgiftning.
Jo mer intens og kortvarig infeksjonen eller plagen vi opplever er, når vi først er i en ubalanse og påvirkes av belastninger utenfra, dess bedre rustet tyder det på at kroppen er til å gjøre den nødvendige utrenskningen.
I løpet av, og etter, at akutte utrenskninger i kroppen pågår, er det en lur ting å etterstrebe å få kroppen i så god balanse som mulig:
styrke avgiftningssystemet (immunforsvaret); gå på naturlige rense-kurer, få i oss litt ekstra vitaminer/mineraler for å gi kroppen tilskudd av næring og byggestener, ta et avbrekk fra stress/dårlig luft/stillesitting --- en tur i fjellet/på hytta med frisk luft, turer i ulendt terreng, stillhet og ro.
Men vi bør alltid lese ingredienslista! Det kan være mye rart i det som er i helsekostbutikker/merket som økologisk også!
Jeg forsøker å spise animalske og vegetabilske produkter som har blitt avlet/dyrket på en måte som er så nær naturens gang som mulig. Fisk som avles frem i fangenskap og ikke fiskes fra havet, med unaturlig fôr - det er ikke min preferanse.
Egg fra frittgående høner som får naturlig fôr er å foretrekke for min del. Økologisk kjøtt fra dyr som har levd liv nærmere det som er naturlig for dem er å foretrekke for min del.
Men dessverre er ikke dette nok for å utstyre kroppen med ALT den trenger.
Næringsverdien til frukt og grønt i dag er ikke det samme som før i tiden - ut i fra de kildene jeg har valgt å stole på (om du er uenig er det selvsagt helt greit, jeg bare formidler mine egne oppfatninger ut i fra egen virkelighetserfaring).
Så jeg gir kroppen min litt ekstra. Jeg tar chaga jeg høster fra skogen, som jeg varm drikke/te - sammen med en skje økologisk kaldpresset kokosolje.
Jeg putter ulike (urte)tilskudd i smoothier jeg lager.
Vitaminer og mineraler jeg tar skal komme fra naturlige kilder, uten for mye bearbeiding.
Om man har spesifikke lidelser og kjente ubalanser i kroppen, så er det andre naturlige tilskudd/urter som kan vurderes i tillegg - da er min formening at å oppsøke kostholdsveiledere/naturterapeuter med fokus på rene råvarer, samt den lokale helsekostbutikken din, er gode steder å starte (i tillegg til f.eks. Urtekilden / Rolv Hjelmestad sin bok Medisinplanter i Norge: Helsebringende vekster i naturen).
I tillegg til å utstyre kroppen med god naturlig næring, er naturmedisinske behandlingsformer det jeg tyr til når jeg merker at kroppen ikke er helt fornøyd.
Etter mine helseutfordringer for 10 år siden har jeg ikke tatt et eneste allopatisk legemiddel: for den naturlige tilnærmingen er langt å foretrekke for min del, ut i fra erfaringene jeg har med både konvensjonell medisin og naturmedisin.
Homøopati, akupunktur, soneterapi, refleksologi, fytoterapi (urter), kiropraktikk, naprapati, osteopati, aromaterapi, kostholdsveiledning fra terapeuter som operer ut fra naturens skattekammer av visdom:
mener jeg er bedre enn kjemisk fremstilte preparater som forsøker å etterlikne naturlige juveler - eller, verre, fortrenge og motarbeide kroppens naturlige motstandskraft/reaksjoner/symptomer/evne til å fikse seg selv.
Om jeg havner i en ulykke, eller får skader til kroppen på annet vis, så drar jeg selvsagt til legen/legevakta:
som har uvurderlig kunnskap og erfaring med å sørge for livreddende behandling/kirurgi, samt undersøke og støtte opp mekaniske skader på kroppen.
Men om det ikke er snakk om mekaniske skader med årsak i fysiske traumer som ikke stammer fra egen kropp, så er det naturlige tilnærminger jeg velger når jeg kan!
En ernæringsmessig "bibel" for min del er bøkene til Eva Fjeldstad:
Jeg anbefaler å lese disse, og/eller bruke dem som oppslagsverk.
Eva skriver, med utgangspunkt i forskningslitteraturen og kunnskap om ernæring/kosthold, om hvorfor og hvordan tilsetningsstoffer kan krangle med kroppene våre.
Bøkene videt ut min horisont når det gjelder bevissthet om hva maten vi har tilgang på i butikkene kan bidra med i negativ retning for helsa, om vi ikke setter oss inn i det som står på etikettene.
Er du sånn som meg, som leser etiketten 2-3 ganger for å forsikre deg om at du forstår hva produktet inneholder?
Er du også sånn som dropper å kjøpe varer du ikke forstår ingrediensene i?
Det er klart at jeg lar det glippe mellom fingrene mine noen fy-produkter i ny og ne: jeg nekter ikke å spise mat jeg får servert når jeg er på besøk hos andre,
og jeg tar ikke min egen handlekurv når jeg skal på hyttetur med venner -
selv om jeg skulle ønske vi alle var like påpasselig, slik at vi alle hadde kropper som ble utsatt for mindre belastninger gjennom maten vi spiser!