Jeg synes det har blitt presentert fra så mange hold disse siste årene, dette med våre iboende evner til å fikse oss selv: kroppens fantastiske måter å sørge for at vi er i balanse - eller raskest mulig kommer tilbake i balanse.

Selv kjenner jeg godt til dette fra homøopatistudiene mine, hvor Samuel Hahnemann fokuserte mye på å støtte kroppens iboende evner da han utviklet homøopatien slik vi kjenner den i dag (i form av den "klassiske linjen").

Kelly Brogan er en annen jeg har latt meg inspirere av, i forbindelse med psykisk helse og selvheling: uten noen form for farmasøytiske/allopatiske preparater - men heller en prosess for å avvenne seg disse, og deretter benytte kosthold/naturlige tilnærminger og indre arbeid for å komme tilbake i balanse.

Sayer Ji skriver mye om den "nye biologien", og hvordan det stadig oppdages flere hittil ukjente triks fra kroppene våre (og naturen ellers): f.eks. at mitokondriene i cellene våre innehar potensiell energi på nivå med et lyn(nedslag) (eller noe i den størrelsesordenen - jeg har ikke boka hans Regenerate foran meg akkurat nå); og at cellene våre er i stand til å danne grunnstoffer ut fra andre grunnstoffer --- f.eks. omdanne ett mineral til et annet. Spennende!

Thomas Cowan har virkelig fått meg til å innse at vi tror vi vet mye --- men dermed også begrenser oss til å kun utforske det vi tror vi ikke vet. Boka hans om hjertet fikk meg til å se på dette organet vårt med nye øyne: og det var overbevisende resonnementer som gjør at jeg er enig med Cowan i at hjertet vårt nok ikke fungerer som noen "pumpe", og at vann sin fjerde fase virker å ha enormt stor innvirkning både i kroppene våre og i resten av naturen.

Kim Anami snakker i flere av podcast-episodene sine om hvordan vi har evner ut over den gjengse oppfatning, og fokuserer på sex som en av de viktigste inngangsportene for å generere mer av vår kreative livskraft. Chris Bale snakker om mye av det samme, dog med en annen "takt og tone": med fokus på å sakke ned, fjerne alle distraksjoner (skjermtid, kjas, mas), legge hendene mot kroppen og lytte;

Og det er noe jeg har lært å inkorporere desto mer fra kvinnesirklene til Renate Guldbrandsen. Lytte inn til kroppen. Legge én hånd på hjertet, én hånd på magen, når jeg merker at det løper litt løpsk i kropp eller sinn eller begge deler.

Så har vi Oracle Girl, da. Som jeg har lyttet mye til de siste par årene, og som fascinerer meg - og rører ved noe i dypet mitt: som gir en følelse av at det er sannhet, innsikt og ekte budskap i det hun formidler. Mye av det Jacqueline Hobbs (a.k.a. Oracle Girl) snakker om er våre selvhelende og (energi)rensende egenskaper, uten behov for eksterne intervensjoner/autoriteter --- alle svarene er i oss selv, når vi kopler oss på naturens frekvenser.

Jeg har "konsumert" mye innhold: andres opplevelser, erfaringer, synspunkter, råd, veiledninger, tips og triks. Jeg blir inspirert - dykker ned i noe - tidvis graver jeg meg helt ned - kanskje drukner meg selv litt, før jeg får hodet over vannet igjen og greier erkjenne hva som har blitt inkorporert i meg som verdifull lærdom, og hva som ikke er riktig for meg å utforske videre.

En stor lærdom de siste par årene, er å finne frem til min egen tillit til meg selv. Stole mer på meg. Innse at alle - enten det er unge, gamle, arbeidsløse, "eksperter", titulerte "myndighets"personer, mannen i gata - er mennesker: individer med egen indre verden; individer med egne strabaser, innvendig og utvendig; og, det som er sant, ekte, riktig for andre - enten det er en ekspert eller tilsynelatende "uvitende" - er ikke nødvendigvis riktig for meg.

Kurset Law for Mankind, og nå også en del av resonnementene i boka The Most Dangerous Superstition av Larken Rose, gjør det enda tydeligere for meg at den (fryktdrevne) nærmest fullstendige ansvarsoverdragelsen til ytre autoriteter bidrar stort til den tvilen jeg har hatt på meg selv og min egenstyrke. Dette har i stor grad endret seg med all selvransakelsen jeg har gjort, men det gjenstår fortsatt en del: dog er jeg modigere - mer uredd - mindre tvilende.

Jeg stoler mer på min egen rettesnor: magefølelsen, hjertet mitt, hva som gir meg lidenskap og glede, hva som får det til å krympe seg på innsiden. Også mener jeg stadig sterkere at gjensidig respekt for hverandres (valg-/handle-)frihet er enormt viktig.

Jeg ønsker meg mindre klaging/unnskyldninger i retning av de kvinner og menn som vi tillater at opptrer som om de har større autoritet enn du og jeg. Jeg ønsker meg større tiltro til at hver og en av oss er den endelige autoriteten i eget liv, med mulighet til å handle/velge slik vi ønsker - så lenge det er i tråd med naturens prinsipper, og ikke gjør skade på andre likeverdige kvinner/menn og eller deres eiendom.

Hva betyr så det? Jeg inviterer deg til å legge én hånd på hjertet og én hånd på magen; lukke øynene; rette oppmerksomheten innover; og føle frem hva det betyr for deg. Jeg kan kun snakke for meg selv - men gjerne inspirere/sparre med andre.

I takt med at alle disse erkjennelsene vokser seg sterkere i meg, vokser også tiltroen til at hver og en av oss kan hele ("helbrede") oss selv - uten nødvendighet for noe utenfor oss selv, men med muligheten til å velge dette hvis vi selv ønsker det.

Hvis jeg eller noen jeg er glad i havner i en ulykke, priser jeg meg lykkelig over at vi har tilbud fra kvinner og menn med kunnskap om hvordan å fikse mekaniske fysiske skader til kroppene våre - gjennom mestring av akuttmedisin og kirurgi: samtidig som jeg sper på med de naturmedisinske virkemidlene jeg kjenner til (eller finner frem til i de enkelte tilfeller).

Men om det ikke er snakk om en mekanisk fysisk skade, så har jeg stadig sterkere tro på at vi har alt å vinne på å rette oppmerksomheten vår innover: hva er det vi har oversett? hva er det som formidles fra vår indre autoritet? hvordan kjennes det ut inni kroppen nå, og hvilke følelser/energier er det som trenger å anerkjennes og beveges/uttrykkes?

Tålmodighet - selvkjærlighet - støtte/veiledning fra andre/annet, men uten å overgi egen autoritet/eget ansvar - å søke ut i resten av naturen samtidig som vi søker innover i vår egen natur - det tror jeg er ultimate kilder til større innsikt, kunnskap, vekst og selvrealisering.

Jeg har lest hjerneforskeren Jill Bolte Taylor sin bok “Med et slag: Hjerneforskerens reise fra hjerneslag til ny innsikt“.

Jill Taylor har også delt sine tanker og sin innsikt gjennom en Ted Talk.

Her sier hun blant annet:

“I am an energy being, connected to all of the energy around me.” (Jeg er et energivesen, forbundet med all energi rundt meg)

“We are all energy beings, connected to each other through the consciousness of our right hemispheres – one human family.” (Vi er alle energivesner, forbundet med hverandre gjennom bevisstheten i vår høyre hjernehalvdel - én menneskefamilie)

Hun forklarer hvordan venstre hjernehalvdel tenker lineært, med fokus på fortiden – fremtiden – detaljer: Jeg er, separat. 

Videre sier hun også:

“We are the life-force-power of the Universe – with two cognitive minds” –> “At one with all that is” (right)  vs. separate from the flow” (left) –> “Which do you chose, and when?” (Vi er den universelle livskraften - med to kognitive sinn -> I ett med alt som er (høyre) vs. separate fra flyten (venstre) -> hvilken velger du, og når?

Det er stort fokus på forskning - med to streker under svaret - "dette er sant", "dette er ikke sant", "det er umulig": samtidig som forskning også viser at fenomener endrer seg og påvirkes av hvem/hva/hvorvidt det er en observatør!

Så hvordan kan vi egentlig ilegge noe absolutt validitet/ugyldighet til noe som helst, om vi ikke selv opplever/observerer fenomenet det er snakk om? Og, selv da, hvordan kan vi vite at det ikke er vi selv som påvirker fenomenet i den retningen det går?

Kanskje er det ikke helt crazy med oppfatningen om at vi skaper vår egen virkelighet? Er det vår tilbøyelighet til å begrense det vi ser på som mulig - pga. det vi har lært (fra ytre "autoriteter") - som hindrer oss i å skape livene vi ønsker oss? Må vi slippe taket i disse "svarene" gitt av andre, for å finne frem til de muligheter/svar som er i tråd med vår egen væren?

Bare se på Liz Taylor sin erfaring, etter å ha vært gjennom et hjerneslag; hun hadde sin skolemedisinske tillærte viten om hvordan en hjerne fungerer, og om hva en menneskekropp er; så fikk hun slag - og tilegnet seg innsikt gjennom en hittil kuet del av bevisstheten/sanseligheten sin