Refleksjoner om politikk, lov og helse

Er politikk og lov relevant for naturlig helse?

Mitt korte svar: ja

Derfor ønsker jeg å dele noen tanker og kilder jeg opplever som relevante for hvorvidt vi er i stand til å være - eller bli - naturlig friske

Men, denne plattformen er jo mitt eget lille "ekkokammer", hvor jeg skriver om temaer som opptar meg;

Det er på ingen måte påstander om ensartede sannheter --- heller invitasjon til å utforske aspekter som jeg interesserer meg for, hvis det resonnerer med deg: du bestemmer!

Lever vi som voksne kvinner og menn?

Tar vi fullt ansvar for våre valg, våre handlinger og våre liv?

Hvis ikke - hvorfor ikke?

Hvorfor kan mange av oss føle oss hindret, fanget, kuet, begrenset i våre liv: i våre drømmer, i våre mål for nåtid og fremtid?

For meg har det vært veldig tankevekkende - ektefølt, frigjørende - å ta kurset Law for Mankind Knowledge Share: som jeg nå er i gang med å gå gjennom på nytt

Det helt grunnleggende som skaperne av kurset retter fokuset på, er hvorvidt vi har lært - og valgt - å ta ansvar for våre liv, fullt og helt;

Eller om vi stadig oppfører oss som barn, med foreldreroller (faktiske foreldre, staten, myndighetene, rettssystemer, autoriteter) vi klager til / overgir ansvar til / lar styre oss / tillater å krenke oss

Dette kurset inviterte meg til å grave dypere i meg selv, og innse visse sannheter om meg selv og livet mitt: og ble utslagsgivende for mitt valg om å gi av min tid, kunnskap, erfaring og eiendom som kvinne - ikke lenger under titler (behandler, homøopat, terapeut);

Til andre kvinner/menn (ikke pasienter, brukere, kunder, klienter)

Dette for å ansvarliggjøre meg selv, og ansvarliggjøre de som velger å oppsøke meg, for våre egne følelser / tanker / valg / handlinger / liv og helse

Jeg: kvinnen; marianne borchgrevink claussen, er ikke en fiktiv juridisk enhet - person/homøopat - jeg, er en kvinne som tilbyr homøopati-ressurser og -veiledning

Det kan virke som en bagatell eller ubetydelig måte å formulere seg på, men det utgjør en enorm forskjell for hvordan jeg, samhandler med individer i mitt liv - inkludert tiden og innsatsen jeg, vier til det som er mitt arbeid (min skapelse/mine bidrag/gaver jeg gir)

Om dette vekker nysgjerrighet kan jeg varmt anbefale overnevnte kurs - det er på engelsk, men jeg er i dialog med skaperne ifm å tilby en norsk oversettelse (dog vil dette i så tilfelle komme til å ta tid!)

Jeg har også stor tro på at friheten som ansvarliggjøring av oss selv gir, bidrar positivt til vår evne til å være/bli naturlig friske!

(Helse)politikk - rettsstaten

Jeg har tidligere trukket frem Antijantepodden sitt intervju med Marius Reikerås, som jeg opplevde som forfriskende og tankevekkende;

Siden da har det dukket opp en rekke spennende episoder i denne podcasten, som du gjerne kan ta en nærmere titt på og lytte til - om det kjennes riktig ut for deg! Et par eksempler på temaer:

  • polarisering i samfunnet; frykt blokkerer dialogen
  • ytringsfrihet kun for "vanlige meninger"; meningsmotstandere demoniseres i Norge
  • manglende politisk mangfold i norsk presse
  • fra demokrati til diktatur på ett år; grunnloven ignoreres
  • mediene svikter sitt samfunnsansvar
  • vaksineskader og langtidsvirkninger; effektive medisiner mot covid-19
  • myndighetenes bruk av propaganda-teknikker mot befolkningen
  • menneskeheten ved et veiskille

Ettersom jeg de siste par årene har kjent på en indre urolighet, mtp den sårbare stillingen våre rettigheter som frie mennesker har, er jeg nysgjerrig på å oppsøke kilder til nyheter, artikler, meningsytringer og innhold som ikke nødvendigvis er i tråd med styresmaktenes ytringer ut mot folket (også hva den tredje statsmakten gjelder, med fryktinngytende oppslag som dominerende linje, og lite kritisk debatt om en ofte ubegrunnet/udokumentert rettslig retning og/eller styring av befolkingen);

Jeg abonnerer på nyhetsbrevet til steigan.no, og ønsker å dele et foredrag som ble linket til i en av deres siste e-poster:

Pandemi og unntakstilstand - Hans Petter Graver

I foredraget linket til over, snakker professor dr. juris Hans Petter Graver om sin bok "pandemi og unntakstilstand - hva covid-19 sier om den norske rettsstaten"

Jeg synes det trekkes frem en rekke gode spørsmål og aspekter som vi alle bør reflektere over: da det er vi; menn, kvinner (med ansvar for våre barn), som til syvende og sist er de som avgjør hvordan vi ønsker at landet vi bor i skal styres; og at det er vi som er ansvarlige for å korrigere/melde i fra om vi ikke opplever at våre ønsker respekteres av de mennesker vi har gitt myndighet og makt til å legge føringer for livene våre;

Om du ønsker å lytte til foredraget og diskusjonen avslutningsvis, klikk på linken over (foredraget starter omkring 4:30 ut i videoen)

Steigan delte også en artikkel med 30 argumenter for at pandeminen har blitt feilaktig fremstilt og håndtert av styresmakter verden over

Jeg sier ikke dermed at jeg er enig i ethvert argument eller meningsytring som tikker inn i min innboks fra steigan.no (det er ikke alt jeg leser engang, med mindre det fanger interessen min: mye av det jeg finner verdifullt ville jeg strevd med å finne frem til i mer mainstream [og sensurerte] kanaler); men jeg opplever det som balanserende - til hjelp for egen refleksjon, veloverveide og mer informerte valg - å oppsøke informasjon fra mer enn én leire; jeg deler mye av innholdet i dette innlegget mitt fordi jeg ikke opplever at de ulike leirene blir balansert fremstilt i det offentlige rom: heller motsatt!

Her ønsker jeg også å legge til, at jeg har tro på at ekte frihet til å velge over egne liv - så lenge det ikke påvirker negativt (krenker eller gjøre skade på) andre kvinner, menn og eller eiendom til kvinner og menn - vil bidra positivt til at vi blir/er naturlig friske

Dr Reiner Fuellmich og Berlin Corona Committee

Flere videoer som sensureres fra eksempelvis Youtube og Facebook deles i andre kanaler, eksempelvis odysee.com

Jeg synes det er spennende å følge med på arbeidet til Dr Reiner Fuellmich, en erfaren advokat med lisens i Tyskland og California (USA), og the Berlin Corona Committee som han var med å grunnlegge;

Her er en video fra 17. september i år, hvor han oppsummerer funnene som komiteen har gjort så langt:

Det kan bli vanskelig å vite hva man skal tro og mene, når det er såpass polariserende - og troverdige - sider av én og samme sak "der ute"!

Min tilnærming er da å gå innover i meg selv - kjenne etter hva som gir mening, og virker sant, i det hele. Kanskje er det en mellomting? Kanskje er det den ene "siden"? Kanskje har jeg min helt egen opplevelse av hva som er sant og ekte? Kanskje velger jeg å ikke samhandle med det overhode - da jeg opplever det som irrelevant for mitt liv?

Til syvende og siste har jeg kun ett ekte verktøy som er viktigere enn alle andre i denne livets lek som jeg tilbringer på jorda vår, i form av å være menneske: nemlig kroppen min;

Dette sansende, følende, energiske, vise - del av naturen - med en iboende livskraft som kan styrke meg, veilede meg, gi meg svar: når jeg lytter til den (og velger å stilne [det ofte distraherende] sinnet mitt)

Jeg tror på at fremtiden er strålende, frigjørende, lykkelig: at jorda vår, med naturens iboende intelligens, er rettesnor for endringer som mange av oss lengter etter; men at vi først må gjennom en utrenskning / synliggjøring av alt grumset som ikke hører hjemme i eksistensen vår; med de siste årene som del av en pågående blottlegging av det som ikke tjener oss - som etterhvert må vike til fordel for ekte frihet og ansvarlig livsførsel

Det er vel heller ikke noe tvil om at (helse)politikk påvirker hva vi har tilgang på av tilbud og muligheter for å søke hjelp for egen helse og velvære --- særlig dersom krisehåndteringen vi har opplevd siden mars 2020 skulle vise seg å faktisk være direkte skadelig for alle berørte parter (som jo er: alle!)

Hva med forskning, da?

Hvis vi ikke kan konkludere med noe ut fra forskning - så er det fortsatt mulig at det finnes / er ekte / er sant

Hvis vi ikke kan konkludere med noe ut fra forskning - så er det ikke mulighet for at det finnes / er ekte / er sant

To vidt forskjellige utgangspunkt! Hvilken av påstandene over resonnerer mest med deg? Hvilke av påstandene over opplever du som mest fremtredende i dagens samfunn?

En forsker som interesserer seg for mysteriene i homøopatien, Dr Alexander Tournier, sa det så fint synes jeg (dette er min formulering slik jeg husker det, ikke direkte sitat):

Når det er noe vi ikke skjønner - noe vi ikke kan forklare - så blir en ekte forskersjel nysgjerrig! En ekte forskersjel vil stille seg undrende; fortsette å søke forståelse; undersøke videre;

Ikke konkludere med at "dette kan umulig være ekte/sant - ingen av våre nåværende etablerte lover/forklaringer gir rom for at dette er mulig"

... og med det, ønsker jeg avslutningsvis å dele en video som har blitt sensurert/fjernet fra youtube, om hvordan forskning nærmest har blitt en religion (det er selvsagt opp til deg å vurdere om det Rupert Sheldrake formidler klinger sant for deg - som med alt annet innhold du konsumerer; videoen er jo tross alt sensurert av TED's Chris Anderson):

Forskning er én samlebetegnelse for tilnærming til kunnskap om fenomener vi opplever i livene våre;

Men for min egen del, er den ikke overordnet min opplevelse av fenomener jeg opplever i livet mitt

Cogito ergo sum - jeg tenker derfor er jeg;

klinger ikke like sant for meg som: jeg føler derfor er jeg

Kroppen, sansene mine, følelsene mine, fornemmelsene mine er mer ekte for meg - enn tanker som ikke nødvendigvis har utspring i meg selv og min egen erfaring;

Så, jeg øver meg på å korrigere det jeg lar styre meg i det daglige - å sjekke inn, til mine følelser og hint fra kroppen, før jeg tillater en tanke å lede meg inn på den ene eller andre veien ... og det opplever jeg at bringer meg hjem til meg selv: hjem til en kropp som vet å holde meg naturlig frisk! (Med supplering av de verktøy og tilnærminger som jeg opplever at resonnerer med meg)

For all del, forskning er både viktig og nyttig; men jeg ønsker ikke at den skal overstyre min innebygde visdom, intuisjon og evne til å sanse verdenen jeg lever i - for meg den et verktøy jeg kan velge, eller ikke velge, å benytte meg av